Jeg antar ut fra tegningen til Honeywell. Her har vi jo en fin mulighet for TS til å teste dette: steng ventilen til tanken, ta en lang varm dusj og følg med på manometer og sikkerhetsventil. Det er viktig at rørsystemet er helt tett, så ikke vann siver ut f.eks. i toalettet.
Dersom trykket inne stiger over 6 bar, si til 7 bar. Hvor skal energien komme fra som trykker overskuddsvann ut gjennom ventilen mot et gatetrykk på 8 bar? Da trenger en en pumpe jfr pumpa i ABS-bremsene. ABS regulerer bremsetrykket, det gør ikke en simpel trykkreduksjonsventil. Den bare begrenser trykket mens du tapper.
En kan sammenligne den med innløpsventilen til toalettcisterna. Etter som trykket inne stiger (vannstanden stiger) så vil innløpsventilen gradvis stenges. Når vannstand/trykk er stort nok, så stenges innløpet helt. Om du etterfyller mer vann i cisterna, så stenges innløpet hardere, det går ikke vann tilbake til nettet. Stenger du for vannet, åpner en kran og tømmer cisterna, da kan du fritt blåse frem og tilbake gjennom cisterneventilen.
Trykkreduksjonsventilen vil redusere innetrykket til 6 bar under tapping. Når tapping av varmtvann opphører, vil trykket inne øke til blåsetrykket for sikkerhetsventilen, ca 9 bar, grunnet oppvarming av kaldt vann i vvb. Trykkreduksjonsventilen har ingen formening om gatetrykket, den bare ser at trykket inne er for høyt og stenger innløpet hardere og hardere for å hindre trykkøkningen som den «tror" kommer utenfra.
Der er vi uenige. Ventilen regulerer mot en fjær som er i spenn (hvor mye avhenger av innstilling) når det tappes vi fjæren åpne til trykket igjen er i balanse mellom utgangstrykket og kraften fra fjæren. Altså det den et innstilt til, si 4bar.
Øker trykket inne over 4bar vil ventilen slippe vannet tilbake for å opprettholde denne balansen, Er gatetrykket 7bar så er det ikke i balanse før innetrykket også er 7bar
Om en ser på øverste figur i nederste lenke (engelske) så viser skissen en ventil som funksjonerer som Honeywell. Honeywell hevder at deres ventil er nær enerådende i Norge. Figuren er renere og enklere så jeg referer til denne.
En må skille mellom to hovedtilstander: 1) ventilen i normaldrift. Vi antar gatetrykket alltid høyere enn innetrykket. 2) feilsituasjon der gatetrykket faller til svært lavt grunnet service i gatenettet eller utvendig rørbrudd.
Av disse er tilstand 1 av interesse her pga diskusjonen om ekspansjonskar. Det er min påstand at Honeywell vil forhindre tilbakeføring av vann til gata i alle normale tilstander. Det er dermed påkrevet med ekspansjonskar. Som nevnt i tidligere post, innetrykket vil presse membranet oppover og dermed lukke ventilen. Om trykket inne øker grunnet vannutvidelse i vvb, vil presset mot membranet øke og øke. Dersom nå gatetrykket brått faller til null, vil det fortsatt være innetrykk som presser mot membranet og holder tett. Men, om en nå åpner en kran, vil trykket under membranet falle til null og ventilen er åpen i begge retninger, tilsvarende rett ut av esken. Om hageslangen står åpen og fyller svømmebassenget vil ventilen slippe bassengvannet tilbake til gatenettet. Når gatetrykket kommer tilbake og en har luftet rørsystemet, er en tilbake til normaldrift uten noe tilbakestrømning til gata.
Om en ser på den nedre figuren i nedre lenke (engelsk) så er dette en ventilløsning jeg ikke har sett før. I hovedtrekk funksjonerer den som Honeywell, men har en vesentlig forskjell. Selve innløpsventilen er en checkvalve - i utgangspunktet en ventil som fritt kan slippe overtrykk tilbake til gata, men som må tvinges åpen av en trykkfjær for å slippe vann inn i huset. Dersom vanntrykket i huset er lavere enn gatetrykket, vil gatetrykke presse seg inn. Når innetrykket er høyt nok, vil membranen løfte fjæra fri av styrepinnen til innløpsventilen og denne stenger pga gatetrykket. Dersom en med denne ventilen opplever at innetrykket øker over gatetrykket, så vil ventilen åpne for utstrømming av overtrykk over si 8 bar tilbake til gata. Hvis gatetrykket er høyere enn blåsetrykket for sikkerhetsventilen på vvb, vil trykket avlastes denne veien ved ca 9 bar.
Min konklusjon: Honeywell, mest vanlig i Norge, vil virke som tilbakeslagssperre i normaldrift og ekspansjonskar er påkrevet. Ventilen kan i visse tilfelle feile som tilbakeslagsventil og er derfor ikke godkjent som sådan. Den nedre ventilen vil ha enda større sannsynlighet for å feile som tilbakesladssperre ved feil, den fører fortsatt til at ekspansjonskar er påkrevet hvis ikke gatetrykket er nærmere 6 bar - hvor en vel knapt trenger noen trykkreduksjon?
Testet først at den virket. Ene manometeret viser litt feil men det er egentlig ikke interessant eller uvanlig.
For letthetens skyld kaller jeg før og etter reduksjonsventil for gatetrykk og hustrykk.
Slapp inn gatetrykk som er 5,5 bar og på hus siden av red vent viste den som innstilt 3,5 bar. Slapp deretter trykket ned til 4,5. ingen reduksjon av hus trykk.
Slapp deretter bort alt trykk på gateside og hustrykk gikk da også til null. Som forventet.
Trykket opp igjen til 5,5 og 3,5. slapp trykket ned på gatesiden til 2 bar og innetrykk sank da også til 2. trykket sank ikke før det passerte innstilt verdi 3,5bar.
Trykket opp igjen til 4,5 og 3,5. ØKTE så trykket på hussiden til 5,5 og da steg gatetrykket til 5,5 .
Konklusjonen er at det ikke er tilbakeslagsfunksjon i denne trykkreduskjonsventilen. Hverken i drift eller trykkløs tilstand. Har ikkr høyere trykk å leke med her uten trykkækningspumpa men er godt nok for meg dette.
Ble bare blå firkant av bildet av oppsettet. Om det noe. gang vises så Ignorer alle unødvendige koblingene. Ligger alltid litt rart koblet i bilen i trykktest skuffa.
Bra med fullskalatest. Men hvorfor lekker sikkerhetsventiler der det bllir satt inn nye beredere eller hvorfor settes det inn beredere med ekspansjonstanker? Blir det satt inn noe annet utstyr med tilbakeslagsventiler? Vannålere? Det var jo ikke noe problem med sikkerhetsventiler som slagget før i tiden?
Lekker kun dersom tilbakeslagsventil er montert. Eller gatetrykket er ganske høyt.
Før var det ikke ett krav fra kommunen med tilbakeslagsventil. Også kom det krav om vannmålere i mange kommuner og da var det nok naturlig å sette inn tilbakeslagsventil også. Mens jeg vet mange rørleggere droppet tilb vent når de monterte vannmålere (eller annet) for det er jo greiest å slippe hele eksp karet.
Ventilen på vvb har nok dryppet i mang en bolig. Noen gjør noe med det. Andre ikke. Noen legger bare en slange til avløp og noen montere eksp kar.
Lakk den gamle berederen så lekker den nye også. Av og til litt forskjell på nøyaktig når sv lekker men den skal blåse før 9bar
Vi monterer eksp kar der vi må pga reklamasjon om det skulle dryppe…
Også er vel folk på internett mer nå enn før, sånn blir vel problemet mer almennkjent
Flott at du har fått testet. Har du mulighet for å teste Honeywell også? Om en ser på deres tegning, må ventilen holde tett så lenge det er høyt trykk inne. Dette selv om gatetrykket blir borte.
Så langt jeg vet er det nå krav om tilbakeslagsventil ved nyanlegg. Kravet kommer også ved ettermontering av vannmåler. Likevel har Sarpsborh kommune gått bort fra tilbakeslagsventil, «det kom så mye klager på lekk vvb". Med tilbakeslagssperre og tett røranlegg vil sikkerhetsventilen på vvb måtte blåse når vann varmes opp.
Testet honeywell/brackbauer. Samme som jeg linker til lenger oppe.
Vanligste ventilen i bolighus, kjøpt hos norges største grossist.
Jeg kan legge til at trykkreduksjonsventiler som feiler ofte kan fungere som tilbakeslagsventiler. Men det er da snakk om en feil med ventilen. Bedrer seg ved å rense eller bytte.
Sarpsborg kommunr kan egentlig ikke gå bort ifra det da det er en del av tekniske bestemmelser. På nybygg altså. Jeg vet ikke om det har tilbakevirkende kraft.
Her har vi jo en fin mulighet for TS til å teste dette: steng ventilen til tanken, ta en lang varm dusj og følg med på manometer og sikkerhetsventil. Det er viktig at rørsystemet er helt tett, så ikke vann siver ut f.eks. i toalettet.
Dersom trykket inne stiger over 6 bar, si til 7 bar. Hvor skal energien komme fra som trykker overskuddsvann ut gjennom ventilen mot et gatetrykk på 8 bar? Da trenger en en pumpe jfr pumpa i ABS-bremsene. ABS regulerer bremsetrykket, det gør ikke en simpel trykkreduksjonsventil. Den bare begrenser trykket mens du tapper.
En kan sammenligne den med innløpsventilen til toalettcisterna. Etter som trykket inne stiger (vannstanden stiger) så vil innløpsventilen gradvis stenges. Når vannstand/trykk er stort nok, så stenges innløpet helt. Om du etterfyller mer vann i cisterna, så stenges innløpet hardere, det går ikke vann tilbake til nettet. Stenger du for vannet, åpner en kran og tømmer cisterna, da kan du fritt blåse frem og tilbake gjennom cisterneventilen.
Det er klart at dersom gatetrykket er høyere enn 8-9 bar så vil silkerhetsventilen skvette.
Reduksjonsventilen vil redusere trykket inn. Uten eksp kar så vil trykket øke til gatetrykk.
Øker trykket inne over 4bar vil ventilen slippe vannet tilbake for å opprettholde denne balansen, Er gatetrykket 7bar så er det ikke i balanse før innetrykket også er 7bar
Se under virkemåte:
https://media.bluestonepim.com/d068c2c8-9bed-437d-b824-71edc13e7e6d/a9c50729-8b9e-4ef0-8d58-02815491e310/9GmXD5xjaJ7X3LeXNYoTcmetZ/37G0RAWAZ1lNfEpJjxNzMOdXs.pdf
Med ett forbehold om at jeg ikke har misforstått fullstendig. Ikke den sprekeste i engelsk men tror det er forklart her.
https://www.physicsforums.com/threads/why-pressure-reducing-valve-doesnt-prevent-backflow.822366/
Om en ser på øverste figur i nederste lenke (engelske) så viser skissen en ventil som funksjonerer som Honeywell. Honeywell hevder at deres ventil er nær enerådende i Norge. Figuren er renere og enklere så jeg referer til denne.
En må skille mellom to hovedtilstander:
1) ventilen i normaldrift. Vi antar gatetrykket alltid høyere enn innetrykket.
2) feilsituasjon der gatetrykket faller til svært lavt grunnet service i gatenettet eller utvendig rørbrudd.
Av disse er tilstand 1 av interesse her pga diskusjonen om ekspansjonskar. Det er min påstand at Honeywell vil forhindre tilbakeføring av vann til gata i alle normale tilstander. Det er dermed påkrevet med ekspansjonskar. Som nevnt i tidligere post, innetrykket vil presse membranet oppover og dermed lukke ventilen. Om trykket inne øker grunnet vannutvidelse i vvb, vil presset mot membranet øke og øke.
Dersom nå gatetrykket brått faller til null, vil det fortsatt være innetrykk som presser mot membranet og holder tett. Men, om en nå åpner en kran, vil trykket under membranet falle til null og ventilen er åpen i begge retninger, tilsvarende rett ut av esken. Om hageslangen står åpen og fyller svømmebassenget vil ventilen slippe bassengvannet tilbake til gatenettet. Når gatetrykket kommer tilbake og en har luftet rørsystemet, er en tilbake til normaldrift uten noe tilbakestrømning til gata.
Om en ser på den nedre figuren i nedre lenke (engelsk) så er dette en ventilløsning jeg ikke har sett før. I hovedtrekk funksjonerer den som Honeywell, men har en vesentlig forskjell. Selve innløpsventilen er en checkvalve - i utgangspunktet en ventil som fritt kan slippe overtrykk tilbake til gata, men som må tvinges åpen av en trykkfjær for å slippe vann inn i huset. Dersom vanntrykket i huset er lavere enn gatetrykket, vil gatetrykke presse seg inn. Når innetrykket er høyt nok, vil membranen løfte fjæra fri av styrepinnen til innløpsventilen og denne stenger pga gatetrykket.
Dersom en med denne ventilen opplever at innetrykket øker over gatetrykket, så vil ventilen åpne for utstrømming av overtrykk over si 8 bar tilbake til gata. Hvis gatetrykket er høyere enn blåsetrykket for sikkerhetsventilen på vvb, vil trykket avlastes denne veien ved ca 9 bar.
Min konklusjon:
Honeywell, mest vanlig i Norge, vil virke som tilbakeslagssperre i normaldrift og ekspansjonskar er påkrevet. Ventilen kan i visse tilfelle feile som tilbakeslagsventil og er derfor ikke godkjent som sådan.
Den nedre ventilen vil ha enda større sannsynlighet for å feile som tilbakesladssperre ved feil, den fører fortsatt til at ekspansjonskar er påkrevet hvis ikke gatetrykket er nærmere 6 bar - hvor en vel knapt trenger noen trykkreduksjon?
Testet først at den virket. Ene manometeret viser litt feil men det er egentlig ikke interessant eller uvanlig.
For letthetens skyld kaller jeg før og etter reduksjonsventil for gatetrykk og hustrykk.
Slapp inn gatetrykk som er 5,5 bar og på hus siden av red vent viste den som innstilt 3,5 bar. Slapp deretter trykket ned til 4,5. ingen reduksjon av hus trykk.
Slapp deretter bort alt trykk på gateside og hustrykk gikk da også til null. Som forventet.
Trykket opp igjen til 5,5 og 3,5. slapp trykket ned på gatesiden til 2 bar og innetrykk sank da også til 2. trykket sank ikke før det passerte innstilt verdi 3,5bar.
Trykket opp igjen til 4,5 og 3,5. ØKTE så trykket på hussiden til 5,5 og da steg gatetrykket til 5,5 .
Konklusjonen er at det ikke er tilbakeslagsfunksjon i denne trykkreduskjonsventilen. Hverken i drift eller trykkløs tilstand. Har ikkr høyere trykk å leke med her uten trykkækningspumpa men er godt nok for meg dette.
Ble bare blå firkant av bildet av oppsettet. Om det noe. gang vises så Ignorer alle unødvendige koblingene. Ligger alltid litt rart koblet i bilen i trykktest skuffa.
Men hvorfor lekker sikkerhetsventiler der det bllir satt inn nye beredere eller hvorfor settes det inn beredere med ekspansjonstanker?
Blir det satt inn noe annet utstyr med tilbakeslagsventiler? Vannålere?
Det var jo ikke noe problem med sikkerhetsventiler som slagget før i tiden?
Før var det ikke ett krav fra kommunen med tilbakeslagsventil. Også kom det krav om vannmålere i mange kommuner og da var det nok naturlig å sette inn tilbakeslagsventil også. Mens jeg vet mange rørleggere droppet tilb vent når de monterte vannmålere (eller annet) for det er jo greiest å slippe hele eksp karet.
Ventilen på vvb har nok dryppet i mang en bolig. Noen gjør noe med det. Andre ikke. Noen legger bare en slange til avløp og noen montere eksp kar.
Lakk den gamle berederen så lekker den nye også. Av og til litt forskjell på nøyaktig når sv lekker men den skal blåse før 9bar
Vi monterer eksp kar der vi må pga reklamasjon om det skulle dryppe…
Også er vel folk på internett mer nå enn før, sånn blir vel problemet mer almennkjent
Så langt jeg vet er det nå krav om tilbakeslagsventil ved nyanlegg. Kravet kommer også ved ettermontering av vannmåler. Likevel har Sarpsborh kommune gått bort fra tilbakeslagsventil, «det kom så mye klager på lekk vvb".
Med tilbakeslagssperre og tett røranlegg vil sikkerhetsventilen på vvb måtte blåse når vann varmes opp.
Vanligste ventilen i bolighus, kjøpt hos norges største grossist.
Jeg kan legge til at trykkreduksjonsventiler som feiler ofte kan fungere som tilbakeslagsventiler. Men det er da snakk om en feil med ventilen. Bedrer seg ved å rense eller bytte.
Sarpsborg kommunr kan egentlig ikke gå bort ifra det da det er en del av tekniske bestemmelser. På nybygg altså. Jeg vet ikke om det har tilbakevirkende kraft.