Har akkurat bygget en forskaling i en stup bratt fjellside i forbindelse med bygging av garasje. Dette var for å sikre løsmasser. Det er ikke noe problem å forskale på fjell, men det tar tid. Jeg kjøpte et skikkelig bor som jeg boret ned 30mm kamstål som jeg gyset fast i fjellet. Så kunne jeg forskale bak disse kamstålene med 2x4". Deretter boret jeg også ned 30mm armering i fjellet som armering i betongen ble festet til. Pumpebil å fylle oppi. Min jobb hadde koster over 400k iflg entreprenør som ville gjøre denne jobben. Så tok jobben selv. Mehet fornøt med resultatet.

Legger ved noen bilder.

man må bare tenke på at er store krefter i sving når en fyller opp en forskaling
nå er ikke 30-100cm høyt, men på rundt 100cm får du fortsatt et bra trykk i bunn....

så om du syns det virker solid/ordentlig lagd det du har skrudd sammen, så gjerne overdriv litt til
om du googler finner du mye kjekk info, finner også en del info her inne sikkert og


har selv støpt mye, og har selv erfart hvor viktig en stabil og stiv forskaling er.
hadde en støp her hjemme, hvor et trappe trinn fikk litt bue i front.... fikk slipt det til etterpå

er jo gøy og lære noe nytt, syns at du skal kjøre på, er ikke så vanskelig

ferale Det var jammen litt av en skråning! Må hullene til kamstålet være nøyaktig slik at det går 100% opp mot rettheten i muren, eller har man noe å gå på? Jeg ser for meg at millimeternøyaktighet kan bli en utfordring når man borer i fjell.

Har sett noen videoer av forskalling på youtube hvor man ikke bruker kamstål, men borer fast treverk i fjellet som brukes som festepunkt for skråstilte støttebjelker. Altså ene enden i treverk festet i fjellet og andre enden mot forskalingen.

Hva med bruk av bord/planker kontra feks kryssfiner som vegg i forskalingen? Ser at en del murer har spor etter bordene som har blitt brukt. Det vil kanskje bli slettere ved bruk av plate? Men jeg antar at det er enklere å få bord plassert vertikalt til å passe terrenget bedre en å skjære ut en svær plate.

Syms det er lettere og penere med stående bordforskaling mot fjell. Celdig enkelt å kappe nøyaktig da også kan man bruke byggskum om det blir 3-4cm åpning.  Bruker da malthustag og tradisjonell forskaling. Pleier å skyte bordene med dykkpistol. For støtte så er det lange 2x4 eller annet. Gjerne med kamstål som ferale har gjort om det er vanskelig å støtte på annen måte.

Ligger ett bilde fra meg her https://byggebolig.no/grunnarbeider-mur-og-betong/forskaling-rett-pa-fjell-trenger-tips

Nå er dette på en såle som er ganske jevn men prinsippet blir det samme.

Husk at du må gyse dybler (armeringsjern ned i fjellet) og de bør være epoksylagt. Betongen vil slippe fra fjellet og srmeringen ned i fjellet er utsatt for rust. Men dette er en vurdering ift hva du egentlig skal støpe. Firskjell på en støttemur og en rimgmur

"Gyse dybler"? Altså sikre at armeringsjern ikke blir utsatt for fukt?

Jeg hadde sett for meg at armeringsjernene i fjellet ble festet med en form for ankermasse og at fjellet ble påført en slags primer eller noe.

Det er tale om en ringmur. Hvorfor vil det være forskjell fra støttemur? Pga krefter som virker horisontalt vs vertikalt på muren?

Gyse betyr å bore hull og sette fast armeringsjern med gysemasse eller ankermasse om du vil. Hullstørrelse osv velges etter produsentens anvisning.


Ingen vits å prime fjell. Støp og fjell skiller lag de fleste gangene.

Selve armeringsjernet bør være behandlet (f.eks epoxy) i overgangen mellom fjell og støp før du gyser det fast. Dette er dyblene som skal være midt i muren. Men mange har de også bare i forkant/bakkant og binder jern videre på de.

På en ringmur virker kreftene litt annerledes. En støttemur, spesielt av litt størrelse, blr man være litt mer seriøs med alt egentlig.

T-bone Thursday, September 25, 2025

ferale Det var jammen litt av en skråning! Må hullene til kamstålet være nøyaktig slik at det går 100% opp mot rettheten i muren, eller har man noe å gå på? Jeg ser for meg at millimeternøyaktighet kan bli en utfordring når man borer i fjell.

Hva med bruk av bord/planker kontra feks kryssfiner som vegg i forskalingen? Ser at en del murer har spor etter bordene som har blitt brukt. Det vil kanskje bli slettere ved bruk av plate? Men jeg antar at det er enklere å få bord plassert vertikalt til å passe terrenget bedre en å skjære ut en svær plate.

Ja det var bratt. Denne muren ble satt opp kun for å sikre løse masser mot å rase ned på min eiendom. Entreprenør boret de hvite kamstålet 4meter ned med boretårnet sitt, mens den brune kamstålet boret jeg 40cm ned i fjellet og gyset fast med forankringmasse. 
Hullene boret jeg med 32mm bor, og trenger ikke være 100% loddrett opp. Mine var ikke 100% loddrette, da muren her ikke kunne være i lodd, pga at trengte betong bakom for å fylle opp med  betong og for å feste løsmasser.
Samme gjorde jeg med armeringen inne i betongen.
Anbefaler å bruke 30mm kamstål til armering inne i betongen og ned i fjell. 16/20/22mm blir for svakt.

Vurderte bord/planker med det var ikke solid nok tenkte jeg og så var fjellet ganske plant i bunnen så jeg la 2x4" liggende og oppå hverandre.Det høyeste her var vel 1,2m opp, og der var trykket størst. Skummet nederst bare for sikkerheten, og ville ikke har betong rennende nedover fjellsiden. Det rant ikke en dråpe ned, så godt fornøy der.
På toppen brukte jeg lastestropper fast i naboens gjerde for at det ikke skulle presse utover. Det var solid som bare det. 1.5m³ betong oppi den klossen, og den veier over 3,5tonn den muren. Står solid og like godt som Ulriken.

Du kan og vurdere å bruke forskalingsblokker. Det gjør det langt enklere å bygge muren, og du trenger ikke så mye forskaling. Jeg satte opp en støttemur for et par år siden, høyden er ca. 40cm til 120cm på det aller høyeste. Snitthøyde er ca. 80cm. Som du ser av bildet, tok jeg det i etapper. Det er fylt opp ca. halvvegs med beting i den nest øverste rasten med stein. Dette lot jeg stå i 2-3 dager før jeg jobbet videre, og da fikk jeg kjempefint anlegg til å feste forskalingsplater til neste "trinn". Hvis du studerer bildet under her, ser du at stein nr. 2 i den nest øverste rekken, står inn på et "trappetrinn" av betong. Jeg stablet opp forskalingsblokker slik at halvparten av den steinen hang i lause lufta. Den Den ble så halvvegs fylt opp med betong som fikk herde. Deretter satte jeg på en forskalingsplate som ble festet med tvinger til steinen fra foregående støp. Så fylte jeg opp forskalingen til nivået fluktet med undersiden av steinen som "hang i lufta", eller helst ørlitegrann under for å ha noe å justere på. Dette fikk så herde et par dager.
Jeg tettet forskalingen i bunnen med nokså tørr (jordfuktig minus) betong som jeg stappet på plass. Dette gjorde at jeg kunne ha noe våtere betong i forma. Jeg brukte Jula sin stav-vibrator (kostet rundt 1700,-) og fikk et veldig godt resultat.

Det fine med å arbeide på denne måten er at du kan blande et par sekker om dagen - så lenge du fyller halvvegs opp i blokka og lager litt grov overflate, trenger du ikke støpe alt i en smell.Bare sørg for at det tyter ut betong i nabo-hullet inni blokka slik at horisontal armering blir omsluttet av betong 100%.

Armeringen er gyst fast i fjellet med 2-komponent gysemasse. Ideelt sett skulle jeg nok brukt syrefast, epoxybelagt eller galvanisert kamstål / dybler for å være helt sikker, men jeg tror sjansen for problemer grunnet korrosjon av kamstål helst er av akademisk interesse.



Som en kan se av bildet over, var det en natursteinsmur på baksiden fra før. Mellom den og den nye støttemuren ble det fylt tilbake med grov sprengstein. Oppå er det lagt fiberduk og et lag elvegrus. Dermed er trykket fra masser bak muren redusert, i motsetning til å fylle opp med løsmasser direkte.
Resultatet ser du her:

Vidar_FH Saturday, October 4, 2025

Du kan og vurdere å bruke forskalingsblokker. Det gjør det langt enklere å bygge muren, og du trenger ikke så mye forskaling.

Jeg har sett slikt, og de virker genialt. Men usikker på hvor enkelt det er når fjellet det skal stå på har svært ulik høyde. Muren skal også ha noen hull til lufting og avløp, og ser for meg at det vil være enklere med støping hvor man disse åpningene blir en del av forskalingen.